Bokmålsordboka
avvising, avvisning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en avvising | avvisingen | avvisinger | avvisingene |
| en avvisning | avvisningen | avvisninger | avvisningene | |
| hunkjønn | ei/en avvising | avvisinga | avvisinger | avvisingene |
| ei/en avvisning | avvisninga | avvisninger | avvisningene | |
Betydning og bruk
det å avvise eller bli avvist
Eksempel
- oppleve mobbing og avvising